Brev:

Besteforeldre

---

Kjære Helen,

Jeg er kommet i en vanskelig situasjon med min svigermor, og jeg har bruk for et godt råd. Jeg har overveid å gi henne boken om beste(beste) foreldre, men den ide liker kjæresten min dårlig.

Problemet er, at hun overskrider mine grenser, og har gjort det fra mitt barn ble født. Han er nå 6 måneder, og vi står foran en uke på besøk hos svigerfamilien, noe jeg bestemt ikke ser frem til.

Kort fortalt har hun vanskelig med å overholde avtaler, og tar seg til rette med gutten vår. Han ble født 1 måned for tidlig, og var alt for liten, med det resultat at han måtte ha iv. Glucose i 14 dager før han kunne holde sitt blodsukker kun på melk. Til tross for den hårde start, er det lykkes meg å fullamme han, men forløpet har gjort at jeg nok er over-oppmerksom på at han får nok å spise.

Vi besøkte svigerfamilien sist da han var 2 og en halv måned. Han hadde kolikk og jeg var syk av søvnmangel. Min kjæreste fikk meg overtalt til st svigermor kunne passe gutten vår om morgenen, så jeg kunne sove litt videre. Avtalen var at hun kunne leke og hygge med han, og vekke meg når han ble sulten, eller etter maks 1,5 timer. Jeg våknet med en følelse av at noe var helt galt, klokken var mange og hverken svigermor eller barn var å finne. Hun hadde tatt han med på tur i barnevognen, og da hun endelig kom hjem var han fra seg av sult. Med alle mine bekymringer om at han skulle få nok å spise, mistet jeg helt hodet, og skældte hende ut. Og herfra har det så ...

---

---

... fortsatt..

Nå tar hun han ikke på tur uten å spørre, for hun får ikke passe ham uten at jeg er der. Når hun så får trille en tur, kommer hun konsekvent for sent tilbake - noen ganger fem minutter, op til en halv time. Dette irriterer meg grenseløst, og jeg føler etterhvert ingen tillit til henne. Det er også mange andre ting, feks. nekter hun å gi meg barnet mitt, hvis hun holder han og han gråter. Hun snur seg vekk fra meg og holder fast på han og sier nei. Jeg blir nødt til å dra han ut av armene på henne, noe jeg ikke føler er spesielt hyggelig!

Min kjæreste vil ikke ta problemet opp med henne, han synes jeg er alt for kontrollerende, og at jeg bør slappe av. Han mener hans mor passer godt på baby, og st det er likegyldig at hun gjør ting på sin måte.

Men jeg kan overhode ikke slappe av, tvert i mot. Er jeg helt urimelig? Når han spør meg hvorfor jeg ikke bare kan la henne, hun gjør ham jo ikke noe, vet jeg ikke hva jeg skal svare, ut over at det overskrider mine grenser og gjør meg redd og trist. Han sier så at så handler det jo om meg og ikke om hva som er best for barnet, og at jeg må ta meg sammen.

Jeg er kommet til at jeg blir nødt til å ta problemet opp med henne, når han ikke gjør det. Men hvordan kan jeg gripe det an, så det blir så pent som mulig? Hun blir helt sikkert sur på meg, det er hun allerede, fordi jeg ikke vil la henne slippe til som hun kaller det, men jeg klarer ikke å ha det på denne måten mer.

Håper du kan hjelpe, jeg er så fortvilt.

Læs Helens svar »

---

Warning: Undefined variable $noofcol in /var/www/netsundhedsplejerske.dk/public_html/contentpm_porto.inc on line 25 Warning: Undefined variable $focus_pm in /var/www/netsundhedsplejerske.dk/public_html/contentpm_porto.inc on line 130

---

---

---

Viden om børn:

---